Ekstremt vær, jordens store maskin

Tenk deg at du ser ut gjennom et vindu og ser mørke skyer rulle inn mot himmelen. Vinden tiltar. Luften lukter annerledes. Noe er i ferd med å skje! Vær er ikke bare sol og regn, det er jordens egen måte å flytte luft og vann rundt på. Planeten vår er som en stor maskin, og atmosfæren, luftlaget rundt oss, er motoren. La oss finne ut hvordan den fungerer.

Alt vær begynner med solen. Solen varmer opp jordens overflate, og den varme luften stiger oppover. Kaldere luft strømmer inn for å fylle plassen. Det skaper vind! Luften beveger seg hele tiden, fra varme områder ved ekvator opp mot de kalde polene og tilbake igjen. Det er som et gigantisk kretsløp av luft som aldri stopper. Og i det kretsløpet oppstår all jordens forskjellige vær.

Men hvordan dannes skyer? Det handler om vann. Solen varmer opp havet og innsjøene, og vannet forvandles til vanndamp, usynlig gass som stiger oppover. Høyt oppe i luften er det kaldt. Der kjøles dampen ned og forvandles til milliarder av bittesmå dråper. Hver dråpe er så liten at den kan sveve i luften. Til sammen danner dråpene det vi ser som en sky! Det er faktisk vann vi ser på når vi ser på skyene.

Det finnes mange ulike typer skyer. Høyt oppe i himmelen, så høyt at det er veldig kallt, finner vi tynne, fjærlette skyer som kalles cirrusskyer. De er laget av iskrystaller og ser ut som hvite penseldrag på himmelen. Lengre nede dannes de tykke, lodne skyene vi kaller cumulusskyer, de store, hvite, boblende skyene som ser ut som kjempemessig bomull. Og så er det de enorme stormskyer, cumulonimbus, som kan være ti kilometer høye! Det er i disse skyene at lyn og torden oppstår.

Inne i en stor stormsky skjer noe fantastisk. Kraftige luftstrømmer bærer opp vanndråper og iskrystaller, opp og ned, om og om igjen. I den bevegelsen gnis dråpene og krystallene mot hverandre. Det skaper statisk elektrisitet, akkurat som når du gnir en ballong mot håret og det reiser seg! Ladningene bygger seg opp. Positiv ladning samler seg øverst i skyen, negativ ladning nederst. Og til slutt, når forskjellen er stor nok, skjer det. Et lyn!