Draken som klekkes i skorsteinen

I en liten landsby, mellom åsene, lå et bakeri med blå dør. Det luktet nybakt brød der hver morgen. Bakeren het Alma. Hun var gammel og hadde hvite krøller og mel på nesen. Hver natt sov bakeriet stille. Bare ovnen suste lavt, som en søvnig bjørn. Og oppe på taket sto en lang skorstein og drømte om røyk.

En morgen, før solen kom opp, tok Alma frem den lange skorsteinskosten sin. Hun feide og feide. Sotet rant ned i en myk haug på gulvet. Midt i haugen lå noe rundt. Det var ikke en stein. Det var ikke et kull. Det var et egg. Et lite, kobberfarget egg, varmt som en bolle. Alma satte seg på huk og la hodet på skakke. 'Nei men, se der,' sa hun stille.

Alma løftet egget forsiktig opp i forkleet sitt. Det knakk. Knepp, knepp, knepp. En liten sprekk kom. Så en til. Så en til. Ut kikket en lodden snute. Så to store gule øyne. Så en hel liten drage, ikke større enn en kattunge, med skinnende kobberskjell og en hale så tynn som en fyrstikk. Han så på Alma. Han så på melet. Han nøs. Atsjo!

Alma ble ikke redd. Hun hadde sett mye rart i sitt lange liv. Hun tørket forsiktig sotet av den lille dragen med en myk klut. Skjellene hans glitret som nye kobbermynter. 'Du er jo varm som en glo,' sa hun og smilte med hele ansiktet. 'Da skal du hete Glo.' Den lille dragen krøp opp i den rynkete hånden hennes. Han pep tilbake, så lavt og mykt som en tekjele.

Glo så seg omkring med store øyne. Bakeriet var stort og varmt og fullt av dufter. Han så høye melsekker. Han så lange brødformer på rad. Han så en stor svart ovn med en rød glødende munn. Han nøs igjen. Men denne gangen kom det ikke sot ut av nesen. Det kom et lite varmt pust. Som en sommervind. Melet på bordet rørte seg mykt. Det føyk opp i luften som et lite snøfall.

Alma stoppet opp og rynket pannen. 'Et varmt pust...' sa hun tankefullt. På bordet sto en deig og hvilte under en klut. Den var liten og blek og lat. Den ville ikke vokse i dag. Den hadde ligget der hele natten uten å bli større. 'Glo,' hvisket Alma og løftet ham frem. 'Kan du puste på den?' Glo la hodet på skakke. Han trakk pusten dypt. Så blåste han. Hooo.