Spindelen, vevskyttelen og nålen

Det var en gang en ung pike som mistet sin mor og far mens hun ennå var et lite barn. Gudmoren hennes, en gammel og vis kvinne, tok henne til seg og lærte henne alt hun visste: hvordan man spinner tråd, vever tøy og syr med fin hånd. Det lille huset lå ved kanten av en skog, og piken vant seg snart til å arbeide tidlig og sent, med spindelen som snurret og nålen som blinket i lampeskjæret.

Årene gikk. Piken vokste opp og ble dyktig i alt sitt arbeid. Men da hun var femten år gammel, ble gudmoren syk. En høstdag kalte den gamle henne til sengen sin og tok hånden hennes. 'Kjære barn,' sa gudmoren med svak stemme, 'jeg kjenner at min tid er ute. Jeg etterlater deg huset og de tre redskapene: spindelen, vevskyttelen og nålen. Ta godt vare på dem, de er mer verdifulle enn du aner.' Så lukket gudmoren øynene for alltid, og piken stod alene.

Piken sørget dypt over gudmoren sin, men hun visste at arbeidet måtte fortsette. Hver morgen satte hun seg ved rokken, hver ettermiddag vevde hun og hver kveld sydde hun i stearinlysets skinn. Tøyene hennes var vakrere enn noen andres i landsbyen, og det virket som om hendene hennes aldri ble trette. Merkelig nok, jo mer hun delte av det hun tjente, desto mer hadde hun neste morgen. Det var som om gudmorens velsignelse levde videre i veggene.

Langt herfra, i et praktfullt slott, bodde en ung prins. Hans far kongen hadde sagt til ham: 'Det er på tide at du tar deg en hustru. Men hun må være den fattigste og rikeste på én gang.' Prinsen forstod knapt hva det betydde, men han grublet lenge over ordene og besluttet til slutt å ri ut og lete. Han ba tjenerne sine om å spenne for hestene, pakket en enkel nistepakke og red ut i landet. Han red fra landsby til landsby, fra gård til gård, og spurte og kikket, men ingen steder fant han den han søkte.

Prinsen red gjennom rike landsbyer og stanset ved velstående gårder. Han så piker i fine kjoler og med gull i håret, men ingen av dem fikk hjertet hans til å stanse. Han red videre mot skogen. Der, ved et lite hus ved skogsranden, så han gjennom vinduet en ung pike som spant. Klærne hennes var enkle, huset hennes var fattig, men ansiktet hennes lyste opp av en ro og en glede han aldri hadde sett før.