Den gylne gåsa

Det var en gang en gutt som het Tomling. Han var snill og glad. Men alle lo av ham. Brødrene hans var store og kloke. Tomling var liten og myk. Han bodde i et lite hus ved skogen. Og i skogen, mellom mosen, ventet et eventyr.

Den eldste broren gikk først til skogen. Han hadde en søt kake og en flaske saft. En liten grå mann kom fram mellom trærne. 'Får jeg en bit?' spurte mannen. 'Nei!' sa broren. 'Det er kaka mi!' Så hogg han med øksa, men øksa skled. Au! Han måtte gå hjem og binde rundt armen. Snipp-snapp.

Så gikk den nest eldste broren til skogen. Også han hadde en søt kake og en flaske saft. Den lille grå mannen kom fram igjen. 'Får jeg en bit?' spurte han. 'Nei, den er min!' sa broren. Og svisj! Øksa skled igjen. Denne gangen traff den beinet hans. Au-au-au. Hjem måtte han også gå.

Nå var det Tomlings tur. 'Vær så snill, får jeg gå?' ba han. Mora ristet på hodet. Men han ba og ba. 'Greit da,' sa hun. Hun ga ham en hard liten kake av aske. Og en flaske sur drikke. Det var alt. Tomling smilte likevel. 'Takk, mamma!' Og så gikk han glad mot skogen.

Den lille grå mannen kom fram mellom trærne. 'Får jeg en bit?' spurte han mykt. 'Jeg har bare askekake og sur drikke,' sa Tomling. 'Men det vi har, det deler vi.' De satte seg i mosen. Og se! Askekaken ble en søt kake. Den sure drikken ble søt vin. 'Mmm!' sa Tomling. Mannen smilte.

'Du har et godt hjerte,' sa mannen. 'Hogg det gamle treet der. Du finner noe fint ved rota.' Tomling hogg og hogg. Tjong! Treet falt. Og mellom røttene satt ei gås. Men ikke hvilken som helst gås! Fjærene hennes var av rent gull. De glitret som sola. 'Oi!' hvisket Tomling.

Tomling tok gåsa i fanget. Hun kurret rolig. 'Gakk-gakk.' Han gikk mot et vertshus for å sove. Der bodde tre søstre. Da de så den gylne gåsa, ble de aldeles henrykte. 'En gullfjær! Jeg må ha en!' hvisket den eldste. Hun snek seg fram da Tomling gikk ut. Hun strakte seg fram. Og rørte ved gåsa.