Medio Pollito, halvkyllingen

Det var en gang en liten kylling. Han het Medio Pollito. Det betyr halvkylling på spansk. Han var ikke som de andre kyllingene. Han hadde bare ett bein. Han hadde bare én vinge. Han hadde bare ett øye. Han hadde bare ett øre. Han bodde på en gård i Spania. Mammaen hans var en stor, snill høne.

Medio Pollito var slett ikke som søsknene sine. De andre var snille og lydige. Når mamma kaklet, kom de løpende. Men Medio Pollito ville aldri komme. Han lot som om han ikke hørte. Han hadde jo bare ett øre! Han hoppet av sted på sitt ene bein. Hopp og spark, hopp og spark. Han gjemte seg i maisåkrene. Mamma løp og lette etter ham.

En dag hoppet Medio Pollito bort til mamma. Han kavet seg opp på sitt ene bein. Han kikket frekt med sitt ene øye. 'Mamma', sa han, 'jeg er lei av denne gården. Jeg liker ikke maisåkeren lenger. Jeg skal reise til Madrid. Jeg skal hilse på kongen selv!' Mamma høne ble forskrekket. 'Å nei, lille Medio Pollito! Det er altfor langt for en så liten kylling.'

Men Medio Pollito ville ikke høre etter. Søsknene hans ba ham bli. 'Vær så snill, ikke gå!' kvitret de. Men han bare ristet på de få halefjærene sine. 'Adjø!' sa han stolt. Og av sted hoppet han på veien. Hopp og spark, hopp og spark. 'Vær snill mot alle du møter!' ropte mamma etter ham. Men Medio Pollito snudde seg ikke engang.

Veien til Madrid var lang og varm. Snart kom Medio Pollito til en liten bekk. Bekken var full av gress og blader. Vannet kunne nesten ikke renne. 'Å, Medio Pollito!' sukket bekken. 'Vær så snill, hjelp meg å rydde unna ugresset.' Men Medio Pollito ristet på hodet. 'Hjelpe deg? Nei takk!' sa han. 'Jeg har det travelt til kongen i Madrid.' Og av sted hoppet han. Hopp og spark, hopp og spark.

Snart kom Medio Pollito til en liten skog. Mellom trærne lå et lite bål. Det brant lavt og svakt og var nesten slukket. 'Å, Medio Pollito!' hvisket ilden med svak stemme. 'Vær så snill, legg på noen tørre pinner og blader. Ellers slukner jeg helt!' Men Medio Pollito ristet på hodet igjen. 'Hjelpe deg? Nei takk!' sa han. 'Samle pinner selv. Jeg skal til kongen i Madrid.' Og av sted hoppet han. Hopp og spark, hopp og spark.