Hattene til de seks Jizō

Høyt oppe i fjellene i Japan, der furutrærne sto stille under tyngden av snø, bodde en gammel mann og hans gamle kone i et lite trehus. Det var dagen før nyttårsaften. Vinden listet seg rundt hjørnene, og fra taket hang lange istapper som glitret i det bleke ettermiddagslyset. Inne i huset var det stille. På den vesle peisen brant en sparsom glo, og i risgryten, der det pleide å putre mochi før det nye året, fantes ingenting i det hele tatt.

'Vi har verken ris eller neper,' sa kona stille og snudde en tom skål i hendene. 'Og ikke et eneste mochi å legge på alteret.' Gubben nikket langsomt. Han så ut gjennom det lille vinduet og så snøen falle, stille som mel, over fjellstien. 'Rolig,' sa han. 'Jeg fletter noen halmhatter i natt. I morgen bærer jeg dem til landsbyen og selger dem på torget. Da får vi en liten pose ris å begynne det nye året med.'

Hele natten satt gubben på halmmatten og flettet. De tynne fingrene hans arbeidet raskt, og halmen vred seg til en rund hatt, så til enda en. Ute falt snøen over fjellene, og inne flettet gubben en, to, tre, fire, fem, seks halmhatter. Da den siste var ferdig og bundet med en snor, skinte den første morgenen blekgul gjennom papiret i vinduet. Han la hattene i en bunt på ryggen og knyttet sin egen slitne halmhatt under haken.

'Vær forsiktig,' sa kona ved døren. Hun stakk en bambushåndvarmer fylt med varme kull ned i ermet hans. Gubben smilte og bukket lett. Så gikk han ut i snøen. Stien ned fra fjellet var lang og hvit. Snøen knaste som ferske risskall under sandalene hans, og pusten steg opp som små hvite skyer. Trærne sto urørlige, og hele verden virket å lytte.

Da han kom til landsbyen, var torget fullt av folk. Kjøpmenn ropte og barn lo. Gubben stilte seg ved en snøfonn og rettet på halmhattene. 'Halmhatter! Ferske og fine halmhatter!' ropte han med sin vennlige stemme. Men folkene hadde allerede handlet ferdig. De gikk forbi med neper og fisk og sekker med ris, og ingen stoppet. En liten jente pekte på hattene, men moren hennes trakk henne forsiktig videre.