Stjernepengene

En myk kveld gikk en liten jente som het Elsa over engen. Solen sank bak åsene, og himmelen ble rosa og gull. I armene bar hun en liten bylt: et varmt brød, et par myke votter, et mykt sjal og en liten ullue. 'Jeg lurer på hvem jeg møter i kveld,' hvisket Elsa og smilte.

Snart møtte hun en trøtt vandrer som sa: 'Jeg er så sulten.' Elsa rakte frem det varme brødet sitt, og vandreren smilte: 'Takk, snille lille jente.' Litt lenger fremme sto en liten gutt som hutret i kveldsluften. Elsa dro av seg de myke vottene sine og ga dem til ham. 'Takk,' hvisket gutten, og de små hendene hans ble varme igjen.

Ved en sti satt en liten jente uten sjal. Elsa la sitt eget myke sjal rundt skuldrene hennes. 'Så varmt,' hvisket jenta. Lenger borte sto et bitte lite barn med bart hode i kveldskulden. Elsa tok av seg den lille ulluen sin og satte den forsiktig på barnets hode. Bylten hennes var nå tom, men hjertet hennes var fullt.