Heksen som mistet kosten sin
Fortelles på svensk, engelsk, norsk
Tekst å lese med i på norsk, svensk, engelsk, dansk, finsk, tysk og spansk.
Fortelles på svensk, engelsk, norsk
Tekst å lese med i på norsk, svensk, engelsk, dansk, finsk, tysk og spansk.
Ved kanten av en liten landsby, der husene hadde røde tak og blomster i vinduene, bodde en liten heks. Hun het Tilda. Tilda var slett ikke skummel. Hun var snill og hadde en lilla hatt som var litt for stor.
Tilda bodde i en liten hytte med en skjev skorstein. På veggen, over døra, var det en krok. Der hang kosten hennes. Kosten var gammel og litt lur. Den kunne fly helt av seg selv når den ville. Og iblant, når Tilda ikke så på, gjorde den nettopp det.
En kveld skulle Tilda henge opp vasken sin. Hun hadde sokker og et blått skjørt og en liten gul lue til å tørke. Hun satte kosten mot veggen og begynte å nynne. Vinden var myk. Sola gikk sakte ned bak trærne i landsbyen.
Da skjedde det noe pussig. Kosten begynte å riste litt. Så lettet den fra veggen og svevde i lufta. Den snudde seg, som om den så på Tilda. Og så fløy den av sted over gjerdet, rett inn mot landsbyen.
'Å, kosten min!' sa Tilda og smilte litt. Hun tok på seg den lilla hatten og begynte å gå. Kosten var skøyeraktig iblant, men aldri slem. Tilda gikk langs den lille veien, forbi hagen sin og inn i landsbyen. Lyktene var akkurat i ferd med å tennes.
Det første hun kom til, var bakeriet. Bakeren sto i døra og tørket hendene på forkleet sitt. 'Tilda!' ropte han glad. 'Vet du hva? Kosten din var her! Den feide alle høstløvene fra trappa mi. Så fløy den videre. For en fin kost!'
Tilda smilte og takket bakeren. 'For en snill kost,' sa hun. Bakeren rakte henne en liten kanelbolle, helt nystekt og varm. Tilda puttet den i lomma og gikk videre. Kaneldoften fulgte med henne gjennom hele smuget, myk og søt.
Snart kom hun til skolen. Den var stengt for kvelden, men trappa skinte. Frøken Mira sto der og vannet en blomst. 'Tilda, tenk deg!' sa hun. 'Kosten din var her. Den feide alle trinnene mine. Jeg tror den ville hjelpe til.'
'Tusen takk,' sa Tilda og bukket litt med den lilla hatten. Hun så på trinnene. De var virkelig rene. Ikke ett eneste løv. Hun smilte og tenkte: 'Kosten har visst bestemt seg for å rydde hele landsbyen i kveld.'
Fortsett fortellingen i Fabeligo, lest høyt og illustrert
Lytt i appen