Mosseputenes fest

Langt inne i skogen, der trærne hvisket og mosen var tykk og myk, bodde ei lita mus som het Mira. Mira hadde små rosa ører og en lang hale. Da månen kom opp over furutrærne, gikk hun ut av den lille hula si. I kveld var det en helt spesiell kveld.

Mira skulle ha en liten fest. Ikke en stor og bråkete fest, men en stille og koselig fest. Bare for de nærmeste naboene sine. Hun hadde gjort alt klart hele dagen. Nå ventet hun i den lille lysningen, der månen lyste som en lampe.

I lysningen lå fire myke mosseputer i en ring. En til hver gjest. Ved siden av hver pute sto en liten eikenøttkopp full av duggdråpete. På et bjørkebarkbrett lå blåbær og små frø og et stykke honningkake. Mira nikket. Alt var akkurat slik det skulle være.

Da hørte Mira en myk rasling. Tass, tass, tass i løvet. Det var Igge, pinnsvinet. Han kom sakte fram med de små piggene fulle av blader. Han gjespet stort. 'God kveld, lille Mira', sa han med søvnig stemme. 'Så fint du har dekket.'

Mira pep glad: 'Velkommen, Igge! Sett deg på puten din.' Igge rullet seg bort til mosseputen sin og sank ned. Han stakk snuten ned i eikenøttkoppen og drakk en liten slurk. 'Mmm', sa han. 'Duggdråpete. Min favoritt.' Så blinket han langsomt med øynene.

Susj. Susj. Noe mykt fór gjennom lufta. Det var Bea, den lille flaggermusen. Hun landet stille på en grein og hang opp ned. 'Hei, Mira', hvisket hun. 'Jeg er så trøtt. Jeg har flydd helt fra låven.' Mira smilte. 'Kom ned og sett deg. Her er en pute til deg også.'

Bea slapp taket fra greinen og blafret ned til puten sin. Hun foldet vingene sammen som en liten kappe. 'Så mykt det er', sa hun. 'Mosseputen er som en sky.' Hun tok et blåbær fra bjørkebarkbrettet og tygde stille. Øynene hennes begynte å bli små og blanke.

Sist av alle kom Bertil. Bertil var en liten bille med en blank rygg som glinset i månelyset. Han kravlet fram på sine seks små bein. Krrr, krrr, krrr. Han gjespet så mye at den lille munnen ble helt rund. 'Beklager at jeg er sen', sa han. 'Jeg stoppet og hvilte litt på veien.'