Musen i de varme badene

Solen gikk ned bak de høye murene. Det oransje lyset smøg seg langs steinene og forsvant. De store badene var stengt for kvelden. Portene var stengt. Lampene brant lavt. Alle badgjestene hadde gått hjem. Latteren og praten var borte. Bare stillheten var igjen. Alle bortsett fra én.

Det var en liten grå mus som het Pippa. Hun bodde i en sprekk bak en mosaikkmur. Sprekken var akkurat passe stor for en liten mus. Kvelden var hennes tid. Badet var hennes. Tassetass, tassetass. De små potene hennes var stille på det kalde steingulvet. Sniff, sniff. Hun trakk inn lukten av gamle steiner og varmt vann.

Tassetass, tassetass. Pippa løp langs den store søylesalen. Søylene var så tykke som tre bjørner side ved side. Potene hennes ekket mykt mot steingulvet. Hun strakte på haken. Nesen hennes beveget seg. Sniff, sniff. Hva luktet det? Noe godt. Noe varmt. Noe som kom lenger inn i badet.

Brødsmuler! Der, på gulvet nær en benk, lå tre runde brødsmuler. Pippa satte seg ned. Hun sniffet på den første. Sniff, sniff. Mmm. Hun spiste den. Mums. Hun sniffet på den andre. Mmm, mmm. Hun spiste den også. Mums, mums. Den tredje sniffet hun lenge på. Så sparte hun den til senere. Man vet aldri.

Pippa fant en stor brettet toga på en krok. Den var hvit og myk som en sky. Pippa klødde på stoffet med én pote. Mykt, mykt, mykt. Hun klatret opp. Opp, opp, opp. Hun kravlet rundt i de myke foldene. Hun satte seg på toppen og så ut over hele rommet. Alt var stille. Alt var rolig. Bare hun og den store hvite togaen.

Tassetass, tassetass. Nå gikk Pippa videre mot de varme rommene. Luften ble varmere. Varmere og varmere. Det duftet av varm stein og gammelt tre. Og det steg opp damp, litt grann, som myk hvit ull. Pippa blåste ut. Huu. Pusten hennes syntes i dampen. Huu, huu. Så rart. Så fint.

Det store bassengrommet. Pippa stanset ved kanten. Det varme vannet lå helt stille. Det var blått og dypt og rolig som en søvn. Pip, pip. Pippa kjente på vannet med én pote. Varmt! Varmt, varmt, varmt. Hun trakk poten tilbake. Hun så på den. Hun kjente på vannet igjen. Fortsatt varmt. Varmt og mykt og vidunderlig.