Den søvnige bjørneungen

Dypt inne i skogen, under et gammelt grantre med lange greiner, lå et stort og varmt bjørnehi. Hiet luktet jord og mose og myk pels. Inne i hiet bodde en liten bjørneunge som het Bruna. Mammaen hennes sov tungt. Lillebroren hennes sov. Lillesøsteren hennes sov. Alle bjørnene i hele skogen sov. Alle bortsett fra Bruna. Bare Bruna var våken.

Utenfor hiet falt snøen sakte. Fnugg etter fnugg, sakte, sakte. Vinden hvisket i greinene. Sjjj, sjjj. Det var vinter nå. Og vinter betyr lang, lang søvn for bjørner. En hel vinter med lukkede øyne. En hel vinter med varme drømmer. Men Bruna fikk ikke sove. Hun snudde seg hit. Hun snudde seg dit. Noe manglet. Noe mykt og varmt.

Hun visste hva det var. Det var mormorteppet. Det gamle ullteppet som mormor hadde vevd for lenge, lenge siden. Det var grønt som mose om våren. Det var mykt som en liten sky. Det hadde små mønstre på seg, som blomster og stjerner. Bruna sov alltid med mormorteppet. Alltid. Men nå var det borte. Hun kunne ikke se det noe sted.

Bruna gned de søvnige øynene sine med potene. Hvor kunne teppet være? Hun så til høyre. Ikke noe teppe. Hun så til venstre. Ikke noe teppe. Hun så opp i taket av jord og røtter. Ikke noe teppe der heller. Hun så bare sovende bjørner og myke mørke skygger. 'Jeg må lete', hvisket hun for seg selv, helt stille. 'Jeg må lete hele veien rundt i hiet.'

Forsiktig, forsiktig snek Bruna seg fram. Hun ville ikke vekke mamma. Hun ville ikke vekke søsknene. De små potene hennes laget nesten ingen lyd i det hele tatt. Pott, pott, pott. Mykt, mykt, mykt. Hun gikk bort til en stor haug med furugreiner i et hjørne. Der pleide mamma å legge ting som skulle gjemmes. Kanskje, kanskje lå teppet der?

Bruna løftet en grein. Forsiktig. Ikke noe teppe. Bare barnåler. Hun løftet en til. Enda mer forsiktig. Ikke noe teppe. Bare flere nåler. Hun løftet en tredje grein og fant en glemt kongle. Hun kjente på konglen. Konglen var ganske myk. Men ikke på langt nær så myk som mormorteppet. Slett ikke. Bruna la konglen tilbake og sukket et lite, lite sukk.