Den søte grøten

En myk kveld gikk en snill liten jente som het Linnea hjem gjennom engen. Solen sank bak åsene, og himmelen ble rosa som et eple. Linnea trakk sjalet tett om seg og tenkte på varm grøt. Da fikk hun øye på en vennlig gammel bestemor som satt på en stubbe med en liten leirgryte på fanget. 'Kom hit, lille venn,' sa bestemoren og smilte.

Bestemoren rakte frem den lille leirgryta. 'Denne gryta er magisk,' hvisket hun. 'Si ”Kok, lille gryte, kok”, så lager den søt grøt. Si ”Stopp, lille gryte, stopp”, så hviler den igjen.' Linnea øvde mykt på ordene for seg selv. Så takket hun bestemoren og bar gryta forsiktig hjem mot den lille stua.

Hjemme på det varme kjøkkenet sa Linnea: 'Kok, lille gryte, kok.' Straks boblet søt grøt frem, og hun og mamma spiste seg mette. En ettermiddag var Linnea ute, og mamma fikk lyst på grøt. Hun sa kokeordene, men glemte stoppordene. Grøten boblet og boblet til hele kjøkkenet var fullt av søt damp, og katten slikket glad grøt fra gulvet.