Sampo Lappelill
Fortelles på svensk, engelsk, norsk
Tekst å lese med i på norsk, svensk, engelsk, dansk, finsk, tysk og spansk.
Fortelles på svensk, engelsk, norsk
Tekst å lese med i på norsk, svensk, engelsk, dansk, finsk, tysk og spansk.
Høyt oppe på Lapplands fjell, der snøen ligger dyp og vinden hvisker mellom stjernene, bodde en liten gutt som het Sampo Lappelill. Han bodde med sin mor og far i en kåte av reinsdyrskinn, og røyken fra ilden steg som en grå tråd opp mot himmelen. Utenfor gikk reinsdyrene og leitet etter lav under snøen. Polarnatten hadde vært lang den vinteren. I mange uker hadde sola ikke tittet fram over fjellkanten, og alle ventet på at den skulle komme tilbake.
Sampo var en liten gutt med røde kinn og brune øyne. Han satt ofte ved kanten av ilden og hørte far fortelle om ulven, om nordlyset og om Hiisi, fjellenes herre, som bodde høyt oppe på fjellet Rastekais. Hiisi var lang som en gran og kald som is, sa far. Han ville gjøre natten evig. 'Vær forsiktig når du går ut, Sampo,' sa mor og svøpte reinpelsen tettere om ham. Men Sampo var nysgjerrig. Han ville vite om sola virkelig var borte for alltid, eller om den snart skulle komme tilbake over snøen.
En morgen, da far og mor fremdeles sov, krøp Sampo ut gjennom kåtens åpning. Snøen knirket under de små skoene hans, og pusten frøs til små hvite skyer foran munnen. Stjernene lyste hardt og kaldt over fjellet, og himmelen var helt svart. 'Jeg skal bare se etter sola,' tenkte Sampo. 'Bare en liten stund.' Han gikk et stykke bort fra kåten, lenger og lenger, til røyken ikke lenger syntes bak ham. Hjertet slo raskere i brystet. Det var første gang han var alene ute på fjellet, og snøen glitret rundt ham som om hele verden var en sovende bjørn.
Plutselig hørtes det et tramp i snøen. En vill rein, stor og vakker, kom løpende mot ham fra mørket bak en stor stein. Den hadde sølvgrå pels, mørke kloke øyne og varme åndedrag som dampet i lufta. Sampo ble ikke redd. Reinen så på ham med et underlig alvor, som om den kjente ham fra lenge siden. Han strakte ut hånden, og før han rakk å tenke seg om, hadde han hoppet opp på reinens rygg og tatt tak i pelsen. Reinen reiste seg på bakbeina, og av sted bar det over snøen, raskere enn vinden, så stjernene så ut til å renne forbi som strømmer av lys.
Fortsett fortellingen i Fabeligo, lest høyt og illustrert
Lytt i appen