Ekenøtten som trillet til havet

Høyt oppe på en liten haug sto et stort eiketre. Treet var gammelt og hadde tykke greiner. På en av greinene satt en liten ekenøtt. Hun het Eken. En morgen, da vinden hvisket i bladene, løsnet Eken fra greina si. Plopp. Hun falt mykt i gresset. Hun lå stille en stund. Og så begynte hun å trille.

Rull, rull, rull, ned bakken. Eken trillet sakte gjennom gresset. Sola varmet den lille hatten hennes. En humle surret forbi. 'Hvor skal du?' spurte humla. 'Jeg vet ikke,' sa Eken og lo. 'Jeg bare triller.' Humla smilte og fløy videre.

Litt lenger ned møtte hun en snegle. Sneglen så på Eken med store øyne. 'Du triller fort,' sa sneglen sakte. 'Jeg liker å være langsom.' Eken stoppet et øyeblikk. 'Jeg liker å trille,' sa hun. Så trillet hun videre. Sneglen vinket farvel.

Plutselig ble gresset vått. Eken trillet ned i en liten bekk. Plask! Vannet var kaldt og klart. 'Å,' sa Eken overrasket. Hun fløt på overflaten som en liten båt. Bekken boblet og klukket. Den førte henne mykt med seg. Eken smilte. Nå var hun en seiler.

Bekken klukket over glatte steiner. Klikk, klakk, klikk. Steinene var runde og blanke av vann. Eken hoppet lett over én, to, tre steiner. Det kilte litt i magen. En liten fisk svømte forbi og tittet nysgjerrig. Fisken hadde sølvfargede skjell. 'Hei,' sa Eken. Fisken vinket med halen og svømte dypere ned i vannet.

Snart ble bekken bredere. På den ene siden lå en eng. Der sto en ku. Kua tygget gress og blunket sakte. Møø, sa kua mykt. Eken vinket så godt hun kunne. Kua blunket igjen. Det var alt. Eken fløt videre, og kua fortsatte å tygge.

Foran Eken kom en trebru. Den var gammel og varm av sol. Hun fløt under den. Det ble mørkt en liten stund. Sjjj, sa vannet under brua. Så kom sola tilbake, lys og gul. Eken blunket. Nå var hun på den andre siden. Så spennende, tenkte hun.

Bekken vokste og ble en elv. Elva var bred og rolig. Den glitret som tusen små speil. Eken lå på ryggen og så opp i himmelen. Skyer seilte forbi som hvite sauer. En øyenstikker skimret over vannet. Eken kjente seg liten. Og fri.