Kjøpmannen og ånden

For lenge siden, i et land med gule sanddyner og palmelunder, levde en kjøpmann som het Hassan. Hassan var rik på gull, jord og venner, men det viktigste for ham var kona og de tre barna. En dag måtte han ri langt bort for å ordne forretningene sine. Han pakket salvesken med tørt brød og søte dadler, kysset barna på pannen og red ut i ørkenen. Sola brant, vinden hvisket i sanden, og Hassans hest tråkket tålmodig fram over hete klipper i mange dager.

På den fjerde dagen ble heten så streng at Hassan svingte av veien og lette etter skygge. Han fant et stort tre ved en klar kilde. Takknemlig bandt han hesten til en gren, satte seg i mosen og tok fram daddelene. Han spiste sakte og kastet daddelsteinene til alle kanter, slik man gjør når man hviler og ikke tenker på noe. Da han var mett, bøyde han hodet og begynte å be aftenbønnen. Vannet klukket. Vinden var sval. Hassan tenkte at han snart skulle være hjemme igjen.

Midt i bønnen hørte Hassan et brak som om himmelen revnet. En støvvirvel reiste seg ved kilden, og ut av støvet steg en kjempe. Det var en ånd, hvit av alder, like høy som tre kameler på rad, med et lynende sverd i hånden. 'Reis deg', brølte ånden, 'jeg må drepe deg, for du har drept sønnen min!' Hassan skalv. 'Kjære herre, jeg har ikke sett noen sønn. Hvordan skulle jeg kunne ha gjort noe så grusomt?' 'Du kastet daddelsteiner', sa ånden tungt. 'En av dem traff sønnen min mens han gikk usynlig forbi. Han falt sammen. Og nå skal jeg gjøre det samme med deg.'

Hassan falt på kne. 'Jeg har en kone og tre barn som venter hjemme. Vær så snill, gi meg ett år. Bare ett år, så jeg får ordnet alt jeg eier, sagt farvel og delt ut det jeg har til dem som trenger det. Så sverger jeg ved himmelen at jeg kommer tilbake til akkurat dette treet og akkurat denne kilden, og da kan du gjøre med meg som du vil.' Ånden lutet hodet og tenkte. Øynene hans glødet. 'Sverger du det ved himmelen?' 'Jeg sverger.' Ånden senket sverdet. 'Da ses vi her om ett år. Ikke glem. En ånd glemmer aldri.' Og i en sky av støv var han borte.