Hvordan Anansi brakte fortellingene til verden

For lenge, lenge siden, i et land der solen var stor og varm og trærne bar frukter så søte at man sov bedre om natten, fantes det ennå ingen fortellinger om dyr eller helter. Alle historier handlet om Nyankupon, gudenes høvding høyt oppe på himmelen. Folk samlet seg om kveldene under stjernene og hvisket navnet hans. Men nede i gresset bodde en liten edderkopp som het Kwaku Anansi. Han hadde åtte tynne ben, blanke øyne og en hjerne som aldri hvilte. Og en kveld fikk Anansi en idé så stor at de små bena dirret.

'Hvorfor skal alle fortellingene handle om Nyankupon?' tenkte Anansi og klødde seg i hodet. 'Jeg er også morsom. Jeg er listig og rask og tenker fortere enn vinden. Fortellingene burde hete Anansi-fortellinger.' Og fordi Anansi var den slags edderkopp som aldri nøyde seg med bare å tenke, klatret han allerede neste morgen opp i det aller høyeste treet, videre opp gjennom skyene, helt til han sto foran Nyankupons store gylne hus i himmelen. Han bukket dypt og sa med sin tynneste og høfligste stemme: 'Høvding, jeg har en bønn til deg.'

Nyankupon så ned på edderkoppen med et bredt smil. Stemmen hans lød som torden over et varmt hav. 'Og hva vil du, lille Anansi?' Edderkoppen rettet ryggen så godt han kunne. 'Høvding, jeg vil at alle fortellinger fra nå av skal kalles Anansi-fortellinger i stedet for Nyankupon-fortellinger.' Gudenes høvding lo så gulvet ristet. 'Anansi, du er modig som ber om noe slikt. Men jeg sier ikke nei. Jeg gir deg tre oppgaver. Klarer du dem, skal fortellingene bære navnet ditt for evig. Klarer du dem ikke, går du hjem og tier.' Anansi nikket ivrig.

'Hør godt etter,' sa Nyankupon. 'Det første du skal bringe meg er en krukke full av levende bier. Det andre er en kjempelang boaorm, levende og hel. Det tredje er en tiger, så sterk og så vill at selv jeg taper pusten.' Anansi blunket én gang, to ganger. Bier som stakk. Boaorm som klemte. Tiger med tenner som kniver. Hvem som helst annen ville ha senket hodet og gått hjem. Men Anansi smilte et lite, slu smil. 'Jeg lover, høvding,' sa han, 'at alle tre skal stå foran deg.' Så klatret han nedover et edderkoppspinn, helt ned til jorden.