Haren og skilpadden

På en myk grønn eng, der løvetennene lyste som små soler i gresset, bodde en hare. Haren var rask. Så rask at ørene suste når han løp, og så rask at sommerfuglene ikke rakk å flytte seg når han skjøt forbi. Og å, så glad han var i å skryte. Hver morgen stilte han seg på en stein midt på enga og ropte ut over blomstene: 'Ingen er så rask som jeg! Ikke engang vinden tar meg igjen. Ikke engang skyggen av en fugl tar meg igjen.' Løvetennene nikket stille i gresset. Biene summet videre blant kløveren. De hadde hørt det før. Mange, mange ganger.

Nede ved en steinete sti kom en skilpadde gående. Hun het Tilda. Hun hadde et vakkert mønstret skall som glinset i sola, grønngult som et høstløv, og fire små føtter som tok veldig små skritt. Tipp. Tapp. Tipp. Tapp. Tilda hadde det aldri travelt. Hun så på blomstene når hun gikk forbi dem. Hun så på skyene som drev over himmelen som hvite pannekaker. Hun stoppet av og til og kjente duften av lyng. Hun likte å lytte til sirissene. Hun hadde god tid, og hun hadde ingen hast i hele verden.

Haren så skilpadden og begynte å le. Han lo så ørene ristet. 'Se så morsomt!' ropte han og hoppet ned fra steinen. 'Skilpadde, skilpadde, beina dine er så korte. Du går så langsomt at gresset rekker å vokse mens du tar et eneste lite skritt!' Han pekte på sine egne lange bakbein. 'Se på meg. Jeg kan løpe til skogkanten og tilbake før du har løftet en fot.' Tilda stoppet og så rolig på haren. Hun var ikke sint. Hun var ikke lei seg. Hun smilte et lite, rolig smil og sa: 'Jeg er ikke rask. Men jeg kommer frem dit jeg vil.'

'Kommer frem!' fniste haren. 'Du kommer aldri frem like fort som jeg.' Tilda blunket rolig med sine rolige øyne. Så sa hun noe ingen hadde hørt en skilpadde si før: 'Da løper vi om kapp.' Haren ble stille. Så lo han så han nesten falt over ende. Han lo til øynene rant. En skilpadde som ville løpe om kapp med en hare? Det var det morsomste han hadde hørt i hele sitt liv. 'Dette blir den letteste seieren jeg noen gang har vunnet,' tenkte haren og tørket tårene ut av øynene. 'Jeg sier ja, lille skilpadde. Jeg sier ja.'