Bymusen og landmusen

Under en stor hasselbusk, der røttene formet et mykt lite rom, bodde landmusen Folke. En kveld banket det forsiktig på døren. Det var fetteren hans Elis, som kom helt fra byen. 'Velkommen, lille fetter,' hvisket Folke og åpnet døren mot den varme høstkvelden.

Folke satte fram det fineste han hadde. En eikenøttskål, noen søte bringebær og en bunt friskt høy som duftet av sommer. 'Smak, lille Elis,' sa Folke. Elis tygget stille og så seg omkring. Det var enkelt, men alt var mykt og varmt og stille.

Neste kveld travet de av sted til byen, for Elis ville vise hjemmet sitt. I et stort spiskammer fant de smuler av ost og søte kaker. Men akkurat da gled en lang skygge forbi døren, og en myk hvit værhårsspiss tittet inn i rommet. Folke pustet stille og tenkte: 'Dette er ikke stedet for meg.'