Drageegget på peisen

I en liten landsby langt nord, der bjørkene holdt på å bli gule og kveldsluften luktet vedrøyk, bodde det en smed som het Edvin. Smia hans lå ved bekken, og hver morgen tente han ilden i peisen og hørte kullene sukke når de våknet. Edvin var ikke gammel, men han var en stille mann som likte å lytte mer enn å snakke. Hendene hans var mørke av sot, og forkleet luktet av jern og ild. Denne høsten skulle det skje noe han aldri hadde kunnet ane, noe som begynte helt stille, midt i gløden i hans egen peis.

En morgen, da Edvin raket i kullene for å vekke ilden, støtte jernspettet hans mot noe hardt. Han bøyde seg ned og plukket det forsiktig opp av asken. Det var et egg. Et stort egg, større enn knyttneven hans, varmt som en nystekt bolle og dekket av små flekker i kobber og gyllent rødt. Edvin holdt det i sine sotete hender og blunket forundret. Hvor kom det fra? Ingen høne kunne legge et slikt egg. Og hvordan kunne det ligge midt i gløden uten å brenne seg? Han la det forsiktig på arbeidsbenken og sto en lang stund helt stille og så på det.

Edvin skjønte at egget trengte varme, men ikke den hete ilden i peisen. Det trengte noe mykere, noe tryggere. Han lette i hjørnet der han hadde halmen som hestene åt, og tok en stor neve. Så gikk han til spinnerommet i søsterens stue og ba om litt sauull, den aller mykeste sorten, som var lysegrå og luktet litt av gress. Han flettet halmen til en liten kurv, la sauullen i bunnen som en pute, og satte kurven helt inntil peisen, der varmen kom fra siden, mild og jevn. Så la han egget i midten av ulla og nikket stille for seg selv.

Dagene gikk. Edvin arbeidet som vanlig i smia, slo og formet jernet, men hver gang han gikk forbi kurven ved peisen, stoppet han opp og la en hånd mot egget for å kjenne om det fortsatt var varmt. Det var det alltid. Noen kvelder syntes han at det vibrerte ganske svakt, som om noe der inne pustet sakte i søvne. Han fortalte ikke noen i landsbyen om oppdagelsen sin. Ikke bakeren, ikke søsteren, ikke engang gutten som kom med ved på onsdager. Han var ikke redd for at de skulle le. Han ville bare bevare det stille, mellom seg selv og egget.