Den fortryllede hesten

For lenge siden, i byen Shiraz i Persia, feiret kongen nyttårsfesten. Hele dagen hadde torget vært fylt av musikk, gjøglere og fargerike telt. Da solen gikk ned og himmelen ble rosa, trådte en fremmed fram for tronen. Han ledet en hest som glinset som et svart speil. 'Deres majestet', sa mannen og bøyde seg dypt. 'Ingen av dagens underverk kan måle seg med denne hesten.' Kongen smilte litt trett. 'Den er vel ikke annet enn en vakker leke.' 'Slett ikke', svarte den fremmede. 'Sett dere opp på den, ønsk dere til hvilket sted som helst i verden, og på et øyeblikk er dere der.'

Kongen pekte mot et fjell langt borte. 'Hent et palmeblad fra foten av det fjellet.' Den fremmede svingte seg opp i salen og vred på en liten skrue ved hestens hals. På et øyeblikk løftet den svarte hesten seg som et lyn og forsvant i kveldshimmelen. Et kvarter senere kom han ridende tilbake, med et grønt palmeblad i hånden, og la det smilende ned ved kongens føtter. Kongen ble målløs. 'Den hesten må bli min', hvisket han. 'Si din pris, hva du enn ønsker.'

Den fremmede smilte med sammenknepne øyne. 'Min herre, hesten er meg kjærere enn gull. Jeg gir den bare i bytte mot prinsessens hånd, deres eldste datter.' Hoffet ble grepet av forundring. Prins Firouz Schah, kongens sønn, ble rød av vrede. 'Far, dere kan ikke engang overveie et så frekt forslag!' Men kongen var allerede blitt forelsket i hesten og svarte tenksomt: 'Min sønn, prøv den først. Hvem vet om alt han sier er sant?' Prinsen nølte et øyeblikk, bøyde seg så stivt og steg opp i salen. Den fremmede begynte å hviske instruksjoner, men prinsen, full av utålmodighet, vred straks på skruen.

Den svarte hesten reiste seg som en fugl og steg, og steg, og steg. Snart var palasset bare en glitrende mynt langt der nede, og fjellene lignet folder i et teppe. Vinden hvinte rundt prinsens ører og stjernene tente seg en etter en. Da han endelig følte seg fornøyd med ferden, vred han skruen den andre veien, men ingenting skjedde. Han vred igjen. Og igjen. Hjertet slo hardt. 'Jeg glemte å spørre hvordan jeg kommer ned!' Prinsen mistet ikke motet. Forsiktig kjente han med fingertuppene langs hestens hals, til han fant en mye mindre tapp nær det høyre øret. Han vred på den, og hesten begynte å dale mykt mot jorden.