Apen og krokodillen

Ved det store havet sto et rosenepletre. Treet bar frukt hele året. Høyt oppe blant grenene bodde en ape. Han het Rødansikt. Rødansikt spiste søte rosenepler hver dag. Han var glad og fornøyd der oppe i treet. Han så ut over det blå havet. Han lyttet til bølgene som plasket mot stranden.

En morgen krøp et dyr opp på stranden. Det var stort og grønt og hadde en lang hale. Det var en krokodille. Han het Stygge-Tryne. Stygge-Tryne la seg i den myke sanden. Han hvilte i skyggen under treet. Rødansikt så ned fra en gren. Han ropte vennlig: 'God dag, herr krokodille! Vil du smake roseneplene mine?'

Rødansikt plukket søte frukter og kastet dem ned. Krokodillen spiste og ble kjempeglad. 'De smaker som honning!' sa Stygge-Tryne. 'Takk, snille ape.' De pratet lenge i skyggen. De lo og fortalte historier. Solen gikk ned over havet. Snart kom krokodillen tilbake hver dag. De ble de aller beste venner.

En kveld tok Stygge-Tryne med seg noen rosenepler hjem. Konen hans smakte på en frukt. Øynene hennes ble store. 'Hvor har du fått tak i dem? De smaker himmelsk!' Krokodillen smilte stolt. 'Min venn apen gir meg dem. Han bor i et tre ved stranden.' Konen tygget sakte på den søte frukten. Inne i hodet hennes begynte en stygg tanke å vokse.

Konen så på mannen sin med blanke øyne. 'Hvis frukten er så søt, må apens hjerte være enda søtere. Hent hjertet hans til meg. Jeg vil spise det.' Stygge-Tryne rygget tilbake. 'Men han er vennen min! Det kan jeg aldri gjøre.' Konen rynket pannen og snudde seg bort. 'Da spiser jeg ingenting i det hele tatt', sa hun. 'Da sulter jeg meg.'

Krokodillen kunne ikke sove den natten. Han elsket konen sin. Han elsket også vennen sin. Hjertet verket hele veien til stranden. Rødansikt satt høyt oppe i treet. 'Hva er det, kjære venn? Du ser så lei deg ut.' Stygge-Tryne så ned i sanden. Han kunne ikke si sannheten. I stedet fant han på en historie.

'Konen min vil by deg på middag', sa krokodillen. 'Hun har laget fine retter. Hun har hengt blomster på døren. Vil du bli med hjem til oss?' Rødansikt smilte glad. 'Så snilt! Men jeg bor i et tre, og dere bor i havet. Jeg kan ikke svømme.' Stygge-Tryne svarte raskt: 'Sett deg på ryggen min. Jeg bærer deg trygt over bølgene.'