Bokhandleren i Samarkand

Langt borte, der silkeveien slynget seg gjennom støvete fjell, lå byen Samarkand. Om kveldene duftet basaren av kardemomme, varmt brød og nyfarget tøy. En gutt som het Aram bodde i en liten leirgård bak kamelmarkedet. Han var ni år og hadde to lommer: en til daddelsteiner og en til mynter han hadde spart hele året. Den kvelden, da himmelen ble rosa over kuplene, gikk han ut for å lete etter noe fint. Han visste ikke at han skulle finne en bok som ikke ville være stille.

Basaren var en verden for seg. Karavanførere i støvete kapper drakk te i små glass og fortalte om sandstormer langt borte. Bokbindere slo lærpermer med trehammere så smugene smalt. Aram trengte seg forbi en handelsmann som solgte blå krukker, en kvinne som ristet gresskarfrø over en kullglo, og en gammel mann som sov med et papegøyeburlokk på hodet. Han stanset en stund ved en krydderbod der pyramider av gurkemeie, paprika og spisskummin lyste som fargerike små fjell. Innerst, i en hvelvgang der det luktet gammel kanel og blekk, fant han en liten bokbod som han aldri hadde sett før. På bordet lå seks bøker i pen rekke, og ved siden av dem satt en bokhandler med så hvite øyenbryn at de så ut som ull.

'Du leter etter en bok,' sa bokhandleren uten å se opp. 'Ikke hvilken som helst.' Aram nikket. Han pekte på den minste boken. Den var bundet i mykt brunt skinn og hadde ingen tittel på permen. 'Den der,' hvisket Aram. Bokhandleren smilte med halve munnen. 'Den boken er spesiell. Den sover om dagen og våkner om natten. Vil du fortsatt ha den?' Aram tenkte lenge. Så la han alle de sparte myntene på bordet, en etter en, til lommen var tom.

Bokhandleren talte myntene uten å haste. Han la dem i en liten messingskål og pakket boken inn i et tøystykke. 'Tre ting må du huske,' sa han. 'Les sakte. Lukk den når du er trøtt. Og hvis den blir tung, så gi den noe i bytte.' Aram åpnet munnen for å spørre hva han mente, men bokhandleren hadde allerede snudd seg for å feie gulvet med en kost av palmeblad. Aram gikk hjem gjennom de mørke smugene med boken i hendene som om den var en sovende fugl.