Soria Moria slott

I en liten stue ved kanten av en mørk skog bodde et fattig par og sønnen deres. Gutten het Halvor. Han var snill, men han ville aldri ta i et eneste arbeid. Når mor ba ham hugge ved, satt han og rotet i asken ved peisen. Når far ba ham gjete geita, satt han også og rotet i asken ved peisen. Foreldrene hans sendte ham ut til smeden, til bonden, til skredderen, men etter en dag eller to kom han alltid hjem igjen og krøp tilbake til arnen. Der satt han i varmen og blåste på glørne til kinnene ble røde.

En morgen banket en skipper på døren. Han hadde et solbrent ansikt og saltsprut i skjegget. 'Vil du være med til havs, gutt?' sa han. 'Vil du se fremmede land?' Halvor reiste seg så raskt at asken føyk om føttene. Det ville han. Det ville han mer enn noe annet. Han pakket sin lille bylt og fulgte skipperen ned til stranden. De seilte i mange dager over et blått hav. Så kom en stor storm. Bølgene slo over dekket, vinden hylte i seilene, og da stormen endelig la seg, visste ingen lenger hvor de var. De hadde drevet til en fremmed kyst som ingen kjente.

Vinden lå stille, så skipet gynget rolig på bølgene. Halvor ba om lov til å gå i land og se seg om. Skipperen så på de fillete klærne hans og ristet på hodet, men Halvor sto på sitt og fikk dra. Han vandret over store grønne enger, forbi hveteåkre som lyste gylne i sola, men han møtte ikke et eneste menneske. Til slutt kom han ut på en bred og jevn landevei. Halvor fulgte den hele dagen. Da kvelden sank, så han langt borte et stort slott, og sola glimret i vinduene som om de var av gull.

I slottskjøkkenet brant en stor ild, men ingen var å se. Det sto fat av sølv og kar av gull på bordene, men ikke en sjel rørte seg. Halvor åpnet en dør, og bak den satt en prinsesse ved en rokk. Da hun så ham, ble hun helt hvit i ansiktet. 'Tør kristent folk komme hit?' hvisket hun. 'Skynd deg av sted. Her bor et troll med tre hoder, og det sluker deg levende.' Men Halvor var sulten etter den lange dagen, og han var altfor trett til å være redd. 'Jeg har ikke gjort noe galt,' sa han. 'Og jeg er så sulten at jeg bare må få mat.'