Hvorfor bjørnen har en stubbhale

Det var en gang en kald, kald vinter. Snøen lå myk og hvit over hele skogen. Trærne hadde hvite luer på greinene. Sjøen var dekket av blank, blå is. Det var så stille. Så veldig stille. Bare vinden hvisket i furutrærne. Vissss. Vissss. Og en stor brun bjørn gikk sakte mellom trærne. Stamp. Stamp. Stamp. Pelsen hans var varm og tjukk. Og bak ham svingte en lang, lurvete hale. Svisj. Svisj.

Bjørnen het Brumle. Han var stor og sterk. Han var snill og litt langsom. Brumle likte honning. Brumle likte bær. Og akkurat nå likte Brumle å gå en tur i den fine snøen. Han stoppet og snuste i lufta. Sniff. Sniff. Hva var det han kjente? En liten duft mellom furutrærne. Det luktet fisk. Fersk, blank fisk. Magen til Brumle knurret. Krrrr. 'Hvem har fisk her ute i skogen?' undret Brumle. Og han begynte å gå mot duften. Stamp. Stamp. Stamp.

Mellom furutrærne gikk det noen. Liten. Rask. Med en lang rød hale som svingte til siden. Det var reven. Han het Mikkel. Mikkel hadde tynne bein. Mikkel hadde spisse ører. Mikkel hadde kloke øyne som blunket. Og Mikkel hadde et stort, listig smil. I munnen bar han en snor. Og på snoren hang fisker. Én fisk. To fisker. Tre fisker. Mange, mange fisker! De skinte som sølv i sola. Tjuvfisk! Han hadde tatt dem fra noen. Men det visste bare Mikkel selv.

Brumle og Mikkel møttes på stien. Brumle ble stor i øynene. 'Oi!' sa han. 'For fine fisker! Hvor har du fått dem fra, vesle rev?' Mikkel smilte sitt aller største smil. Han stakk halen i været. 'Å, herr Brumle,' sa han med søt stemme. 'Jeg har vært ute og fisket. Jeg fisket dem selv. Hele morgenen.' Mikkel sa det som om det var det enkleste i hele verden. Magen til Brumle knurret igjen. Krrrr. Han så på fiskene. Han slikket seg rundt munnen. 'Fiske,' hvisket Brumle. 'Det vil jeg også gjøre.'

Mikkel rev tenkte og tenkte. Og så fikk han en idé. En riktig listig idé. 'Det er kjempeenkelt, herr Brumle,' sa han. 'Det kan dere helt sikkert lære.' Mikkel pekte ut mot vannet. Den blanke, blå isen skinte i sola. 'Gå ut på isen,' sa Mikkel. 'Finn et sted der isen er sterk. Og lag et lite hull.' 'Et hull?' sa Brumle. 'Ja, et hull,' sa Mikkel. 'Et lite rundt hull, omtrent så stort.' Mikkel tegnet et hull i snøen med labben. Brumle nikket sakte. 'Et hull,' sa Brumle. 'Og så da?'