Jenta som danset med vinden

Les begynnelsen

Høyt oppe på en klippe ved havet bodde det en jente som het Mira. Håret hennes var svart som blekk, og øynene hennes var store som muslinger. Hver morgen sto hun ytterst på klippekanten og lyttet til vinden som hvisket hemmeligheter fra fjerne land.

En dag blåste vinden sterkere enn vanlig. Den løftet Miras sjal rett opp i luften og virvlet det rundt som en drage. 'Gi meg sjalet mitt tilbake!' ropte Mira. Men vinden lo og danset videre. Så bestemte Mira seg: hun skulle følge vinden.

Vinden førte henne gjennom en dal full av kjempestore solsikker som var høye som hus. Sommerfugler i alle regnbuens farger flagret rundt henne. Vinden hvisket: 'Dans med meg, Mira, så skal jeg vise deg verdens hemmeligheter.' Og Mira begynte å snurre.

Hun danset gjennom skoger av kirsebærblomster, over fjell med snø på toppene, og forbi innsjøer som speilet himmelen. Overalt etterlot vinden spor av glitter og duft av salt hav og ville blomster.

Fortsett fortellingen i Fabeligo, lest høyt og illustrert

Lytt i appen